Hvem skapte Gud?

Forrige mandag satt jeg i stolen til tatovøren min her i Oslo. Jeg hadde bestemt meg for å ta min første ordentlige kristne tatovering, et såkalt rock of ages motiv på nesten hele høyre arm. Utfordringen med store tatoveringer som denne er at de tar en evighet å fullføre, og man er så og si låst fast i en stol i flere timer. Det kan fort bli kleint, særlig når man går tom for ting å prate om med tatovøren sin.

Heldigvis for meg er tatovøren min en svært spirituell dame som liker å prate om ting som kanskje ikke er helt A4. Uheldigvis for meg så er vi fundamentalt uenig om nesten alt når det kommer til religion og tro, særlig kristen tro, og timene våre ender fort opp med å bli en slags trosforsvar-seanse der jeg desperat forsøker å gi tilfredsstillende svar til alle kritiske spørsmål hun kommer med. Timene er på mange måter en velsignelse i forkledning, og jeg lærer utrolig mye av å høre motargumenter og refleksjoner fra en person som ikke deler samme verdenssyn som meg.

Etter mye frem og tilbake hadde jeg så og si overbevist henne om at universet hadde en begynnelse, og jeg hadde lagt frem mine argumenter for hvorfor Gud var den beste forklaringen på denne begynnelsen. Men så kom det uunngåelige spørsmålet, det ene spørsmålet som alltid oppstår i slike samtaler; hvem skapte Gud?

Mang en kristen har svart på dette spørsmålet opp igjennom årene, og mitt svar representerer på ingen måte noe unikt. Men jeg tenker likevel at det er på sin plass at jeg fremlegger mine refleksjoner, og forsøker å gi en best mulig forklaring på hvorfor jeg mener spørsmålet er unødvendig.

Spørsmålet i seg selv inneholder en svært subtil og nesten oversett kontekst. Ved å spørre om hva som skapte Gud, så bringer man til bordet en forutinntatt mening om at den guden jeg referer til er en skapt Gud. Dette er ikke tilfelle. Vi som mennesker har kjent til skapte guder siden tidenes morgen, men vi kaller de stort sett idoler. Idoler kan vi for min del gjerne legge bak oss, de har historisk sett ført til lite godt. Gud i bibelen er ikke et idol, Han er ikke skapt. Vi som kristne fremlegger at Gud er den uendelige kilden til all skapelse, og at Han har eksistert i evig tid og til evig tid.

En åpenbar innvending til dette er at det er urimelig å stipulere at noe kan være uendelig, for ikke å snakke om en uendelig Gud. Men hva er alternativet? Dersom det uendelige er umulig, så må vi altså belage oss på en ubegrenset regress der en hver kilde til skapelse også trenger sin egen skaper. Dette er en helt åpenbar logisk feilslutning. Dersom man ikke omsider ender opp med en meta-kilde til skapelse, en uendelig, original kilde, så vil domino-sekvensen av skapelse aldri kunne begynne. Med andre ord, så er det faktum at vi har noe skapelse i det hele tatt bevis på at en eller annen plass der ute, så finnes det noe som er uendelig.

Jeg som kristen mann hevder at Gud som beskrevet i bibelen er denne uendelige meta-kilden til all skapelse. Derfor ønsker jeg å bruke uno-revers kortet mitt og spørre mine kjære ateistiske venner hva deres uendelige kilde er? Ur-atomet? Multiverset? Ingenting?

Jeg har full forståelse for hvorfor spørsmålet om hva som skapte Gud kommer opp. Vi som mennesker har vanskelig for å forestille oss noe uendelig. Men noe uendelig finnes der ute, enten du kan forestille deg det eller ikke. Det er mitt syn at Gud representerer den beste og mest sannsynlige forklaringen på hva denne uendelige kilden er. Men jeg vil gjerne høre alternativer. Hvis du mener du har en bedre forklaring så vil jeg høre fra deg. Jeg er ikke redd for å teste troen min opp mot andre verdenssyn, nettopp fordi jeg vet at bevisets stilling taler så sterkt i favør av Guds eksistens.

Gud er ikke skapt. Så svaret på spørsmålet lyder som følger; ingenting skapte Gud.

Ha en velsignet uke.